Vi fikk tre fordrag.
Stefan Edmann hadde fakta og synspunkt rundt hvordan klimaendringer vil påvirke samfunn og forbrukere. Han var optimistisk fordi vi fortsatt har mulighet til å snu utviklingen. Ved å bruke 1-2% av globalt nasjonal produkt (GDP) kan en redusere utslippene nok. Men en kan ikke bare sette inn ny teknologi, det trengs også en global endring av livsstil. Stefan Edmann brukte robåten som metafor. En åre er teknologi. Vi kan utvikle ny og mer effektiv teknologi der vi bruker fornybare energikilder. Den andre åren er livsstilen vår. Middelklassen (og de rike) må ha en mer forsiktig livsstil der en ser at det ikke er økt forbruk som gir lykke. En kan ha økonomisk vekst men det må skje på andre områder som innen kultur, musikk, kunst m.m. En enklere livsstil vil gi et godt liv og samtidig reduserte utslipp. Båten til Edmann har en styreåre. Det er det politiske system. Edmann mener at det nå er økende politisk vilje til å redusere utslipp av CO2.
Deretter gjorde Edmann rede for tre ulike tema: Klimaendringer i geologisk tid, vår rolle og København møtet (Cop 15)
1. Klimaet har alltid variert når en ser på geologisk tid. Dette hanger sammen med naturlige sykluser som endring av vinkelen på jordaksen og solflekker. I geologisk tidsperspektiv er vi nå mellom to istider. Klima endringer er årsak til det jordbruket vi har i dag. 500 år f.kr. var det et kaldere klima. Jegere og samlere måtte bygge hus til seg selv og dyrene. De endret landskapet ved å hogge trær og drive beite og slått. Dermed endret økonomien seg og pga. klimaendringene. 2. De siste 100 år har menneskenes teknologi og livsstil medført endring av klima. Temperaturen har økt med 0,8 gr C fra 1900 til i dag. 90% av klimaendringene de siste 50år skldes menneskelig aktivitet (IPCC). 80% av dette skyldes utslipp av klimagasser mens 20% skyldes bruken av land (nedbryting av jord/myr og avskoging).
IPCC har sagt at gjennomsnitts temperaturen på jorda ikke må øke med mer enn 2 gr C. Dette er et vippepunkt som en ikke må komme over. Møtet i København handler om hvordan verden skal unngå en temperatur økning på over 2 grC. I 2015 må vi ha nådd taket. Deretter må utslippene reduseres ellers kan det bli veldig vanskelig å snu klimaendringene.
3. Cop15
Edemann fokuserte på tre kurver (tema) som skal drøftes i København.
- Hvordan redusere utslippene? Hvem skal redusere mer enn andre? Innen 2050 må verden redusere utslipp med 50%. Noen land må redusere mer. Hvordan gjøre dette på en rettferdig måte? Land som Kina øker sine utslipp raskt pga. økonomisk utvikling. De som blir hardest rammet av klimaendringene slipper ut minst! EU har signalisert 20-30% reduksjon men er ikke enige, Norge sier 30% reduksjon, Japan 25% men mange venter på utspill fra USA. Det er svært viktig for forhandlingene og resultatet.
- Bruk av land - stoppe avskoging, hvordan drives landbruket?
- Klimaendringer i fattige land. Hvordan skal fattige land få tilgang til den beste teknologien?
Edmann pekte på to viktige områder der grønn sektor har muligheter: øk den lokale produskjonen(kortreist mat) og biodrivstoff (DME og biogass).
Det andre foredraget var ved Gøran Ørlander som jobber i Sødra, en stor skogeier organisasjon i Sverige. Han viste sammenhengene mellom skog og klimagasser. Tidligere ble skogbruk sett på som en del av problemet, nå har dette endret seg ved at skogbruk i større grad er en del av løsningen. Ørlander skisserte to strategier der en enten skal tilpasse seg klimaendringene (adaptation) eller gjøre tiltak for å motvirke klimaendringene (mitigation). Sødra satser på tiltak for å motvirke klimaendringene. De satser på to måter: ved å binde mer CO2 i skogen og erstatte ulike produkter med tre som råvare. Ved å forvalte skogene på denne måten kan en binde like mye CO2 i skog som netto utslipp i dag. Ørlander var inne på at en bærekraftig skogforvaltning også innebar hensyn til artene.
Sødra produserer tømmer, pulp (til papirproduksjon), fjernvarme, strøm og biodrivstoff (DME). Tidligere brukte skogeierforeningen mye energi i sine fabrikker. I dag er de netto leverandør av energi.
Det siste foredraget hadde tema Climate change and agriculture og var ved Elisabeth Gauffin. Hun er vise president i den svenske landbruks organisasjonen. Gauffin startet med å fortelle om arbeidet frem mot COP15. I Kyotoprotokollen var ikke landbruk noe i tema. Det er viktig å få inn en tekst om landbruks rolle.
I Sverige opplever bøndene lengre vekstsesong mens i andre land er det mer tørke og oversvømmelser. I en verden med klimaendringer blir spørsmålet om hvordan en skal fø verdens befolkning vanskeligerer. Ny grønn revolusjon eller omlegging til økologisk landbruk? Deltagerne diskuterte spørsmålet og Gauffin pekte på at begge strategier er nødvendig - avhengig av hvor i verden og hvilke avlinger en vil ha.
Et annet tema er dagens kjøttforbruk - skal en spise kjøtt eller ikke? Hvordan skal en produsere kjøtt?
Et varmere klima vil føre til spredning av sykommer. Dette vil komme og landbruket må forberede seg på det. I andre deler av verden blir mangel på vann et stort problem. Dette fører til teknologi og kunnskap om riktig vanning.
Landbruket bidrar globalt med 14% av drivhusgass utslippene. I Eu bidrar landbrukssektoren med 9%.
Hvordan kan landbruket redusere sine utslipp? Gauffin nevnte effektive motorer, kortere transport, biobrenstoff og bioenergi.
Dette gir muligheter for bonden særlig innen kortreist mat og biobrensel.
Gauffin mente og at en trengte mer forskning for å studere NoX balansen på gården for å redusere utslippene. I Sverige arbeider de med klima merking av melk.
