Test av wix.com

Wix.com er et program og lagringssted for flasbaserte sider. Her er en test på hvordan det kan brukes til å lage en presentasjon.

Fagdager for naturbruksskolene

Da er gjengen samlet på Oscarsborg festning. Vi er en gruppe på 15 personer fra ulike nagturbruksskoler som er samlet på fagdager. fra Ås gikk turen til Inger på Den blinde ku. Der fikk vi servert ost og kjeks i serveringslokaler i et drivhus mens Inger fortalte om utviklingen av produkter knyttet til Den blinde ku. Det var ei dame som har prøvd mye forskjellig. Nå sier hun - sats på nisjeprodukt men ikke for lite, etabler egne butikker i de store kjøpesentrene. Hun har startet opp i Ski og det går bra. Den blinde ku lager mange ulike oste-slag i tillegg til sopp og vin.

På Oscarsborg har vi fått god middag og interessant prat med kollegaer fra skoler fra Senja til Lyngdal. Erfaring så langt er at vi har et stort potensiale i å møtes og utveksle erfaringer. Det var snakk om å få til en samling om tilbud innen smådyr f.eks. Noen har laget tilbud innen skogbruk/friluftsliv som jeg kunne tenke meg at Stend utforsket mer.

Google maps i undervisningen!

Selv om Statens kartverk kommer i full fart prøver jeg ut google maps sine funksjoner.

I eksemplet under har jeg lagt inn punkt, flate og linje i kartet. I hvert objekt kan en legge inn tekst, bilde, link videre m.m. Dette kan være en super måte å samle kartfestet informasjon om et område. Flere kan bidra og resultatet er tilgjengelig for alle.

Begynn med å opprette google konto og gå til google maps. Legg til kart og sett inn objekter. Selve kartet kan integreres i en nettside ved å kopiere html koden for kartet og sette den inn i siden din (f.eks. en wiki).

Vis Naturforvaltning 0910 i et større kart

Statens kartverk frigir kartressursene sine

1.desember blir Statnes kartverk sine kart tilgjengelig for alle. Ikke bare for å se kartene men for å arbeide med dem og tilpasse dem og integrere dem i våre egne løsninger som en nettside f.eks. Dette blir spennende!! Se artikkel.

Test av Google maps med naturbruksskoler

Her tester jeg ut en funksjon der jeg har laget et kart og lagt inn noen punkt med informasajon. Lurer på å lage et slikt kart med alle naturbruksskolene i Norge.

Vis Naturbruksskoler i et større kart

Konklusjon

Europea er en organisasjon som Naturbruksskolenes forening bør være aktivt med i. Her har vi et nettverk av svært mange naturbruksskoler rundt i hele Europa som kan brukes til utveksling og faglig utvikling. Europea trekker også elever inn gjennom egne konferanser og konkurranser innen naturbruk.
Det er viktig at flere fra Norge deltar slik at flere kontakter etableres. Naturbruksskolenes forening kan også arbeide systematisk med å formidle kontakter mellom skoler i Europa og Norge.
Kontakten med Naturbruksskolenes forening i Sverige må opprettholdes og videreutvikles. styret og sekretariatet har erfaring og kompetanse som Norge kan ha nytte av. De har et sekretariat med 2 ansatte (ikke 200% fra foreningen - delvis prosjektmidler) og de har arbeidet i flere år med de samme problemstillingene som vi har i Norge. I Sverige var de opptatt av den gjensidige nytten Norge og Sverige kan ha av å utvikle samarbeidet videre. Konkrete ideer kan være å invitere styreleder i Sverige til årsmøte i Norge og at vi deltar på seminar om markedsføring som arrangeres i Sverige hvert år.
Dagene i Sverige var også nyttige ved at ny markedssekretær i Norge fikk informasjon og vurderinger fra Harald og Severin som har jobbet med markedsføring og internasjonalisering lenge.

Kontakter - utveksling

Gjennom konferansen var det rikelig anledning til å knytte kontakter med representanter fra de ulike landene. Alle var interessert i kontakt og vi diskutterte muligheter for samarbeid. Norge er interessant for mange men kostnadsnivået og språket kan være en utfordring.

Her kan jeg nevne noen kontakter:

• Spania - Catalonia - skal ha mange elever ut i praksis. Ønsker kontakt med jordbruksskoler, skogskoler, skoler med fokus på reiseliv m.m. Tenker seg fire ukers utplassering i arbeid. Kan lage opplegg for norske skoler.
• Tsjekkia - Benesov (ved Praha) - har samarbeid med flere skoler i Norge. Ønsker steder for utplassering. Kan lage opplegg for norske skoler.
• Sverige - flere skoler - har veldig likt skolesystem som i Norge - har velutviklet tilbud innen landbruk, hest, hund, smådyr, skog. Ønsker samarbeid for utveksling og faglig utvikling
• Danmark - Århus - ønsker faglig samarbeid
• Romania - ønsker faglig samarbeid og utveksling
• Estland - ønsker faglig samarbeid og utveksling
• Latvia - ønsker faglig samarbeid og utveksling

Mulighetene er mange så det er bare å jobbe med å finansiere programmer gjennom f.eks. Leonardo mobility.

General Assembly

Harald var vår representant på møtet. Referat fra møtet.
Severin jobbet med uttalelse fra konferansen mens Torbjørn jobbet med nettside for Europea og intranett for organisasjonen. Europea vil ha en struktur på nettsidene der hvert land har en Europea nettside som har lik struktur. Det skal nå lages ny nettside for Europea International og for det enkelte land. Norge sin side skal hete www.europea-norway.no. Hvert enkelt land må legge inn innhold på siden.

Ut i felten - onsdag

Onsdag var det turer til en skole og et kontor for landsbygdutvikling. Vi delte oss slik at Harald og Torbjørn var på skogskolen mens Severin var på kontor for landsbygdutvikling. På skogskolen fikk vi informasjon om skogbruksopplæringen og skogbruk i Sverige. Skog er en veldig viktig næring og de driver stort med moderne utstyr. Vi fikk en tur i skogen der vi fikk demonstrasjon av hogstmaskin i arbeid. Skolen leide to hogstmaskiner i 9 mnd pr år. De hadde da topp moderne utstyr til enhver tid.

Opplegg av elever

Vi var på en rundt tur på skoleområdet og så ulike elevaktiviteter. I ridehallen viste de hvordan de jobber med elevene/hestene. Andre stasjon var en gruppe fra Dingle naturbruksgymnasium som tok vannprøver og fortalte om klimaendringer. Tredje stasjon var en gruppe fra en økologisk skole som fortalte om skolen og UF (Ungt føretag eller ungdomsbedrift). De hadde laget veske av brukte kaffeposer. De samlet inn kaffeposer fra venner, restauranter m.m. De likte veldig godt å jobbe med bedrift og en av dem ville starte eget firma. Det var flott å treffe elever og høre litt hva de gjorde på skolene sine.

Markedsføring av naturbruksskolene

Tirsdag ble det litt endring i programmet da en foredragsholder ikke kunne komme. Naturbruksskolenes forening i Sverige presenterte da sin nettside og fikk i gang en ideutveksling om hvordan man driver markedsføring og rekruttering til de grønne skolene.


I Sverige organiserer Naturbruksskolenes forening seminarer der representanter fra skolene i Sverige møtes for å arbeid med markedsføring. På disse møtene deltok de som jobbet med markedsføring på skolene og en s ulike eksempler og fikk innspill fra fagfolk. Jeg tenkte at dette må vi prøve å få til i Norge og. Den kanskje viktigste markedsføringen skjer lokalt på den enkelte skole.

Det ble sagt at de fleste som kommer til naturbruksskoler har fått informasjon fra familie og venner. Det var litt diskusjon om hvor viktig nettsider var.

Gjennom en diskusjon rundt bordet kom det fram tips til hvordan skolene driver markedsføring.

• Deltar på messer.
• Starter veldig tidlig med opplegg for barn/unge
• Viktig med godt rykte,
• Venner/familie er viktigst for hvor ungdom får vite om skolene, internett er ikke så viktig,
• Åpen dag,
• UK - opplegg der yngre elever går der 1 dag i uken i 2 år - beste måte å rekruttere på,
• Når ungdom er på besøk - gjør det annerledes enn på vanlige skoler - bli skitten, møt dyrene,
• Fornøyde elever er viktigst!
• Engasjer tidligere elever til å reise rundt på skoler for å fortelle om jordbruksskolen og invitere unge til åpen dag. Noen hadde organisert dette i regionen - unge som fortalte på vegne av flere skoler. Lønnet de for en mnd - de reiste rundt til så mange skoler de klarte på den tiden.

Klimaendringer - utfordringer og muligheter

Etter foredragene presenterte delegatene resultater fra en spørreundersøkelse de hadde gjennomført. Lærere, elever og forbrukere (?) var spurt om hvilke miljøproblemer de opplevde som følge av klimaendringene. De var og spurt om hva de kunne gjøre med miljøproblemene. Svarene varierte veldig avhengig av hvor folk bodde. Personer fra sør-europa var opptatt av tørl og oversvømmelser mens i nord var det mer snakk om storm og kortere vinter. Det var ellers interessant å høre at ungdom i aldersgruppen 12-16 hadde flere konkrete forslag til hva en kunne gjøre enn ungdom fra 16-20.

Deretter diskuterte vi hvilke utfordringer og muligheter klimaendringene kan innebære for naturbruksskolene. Her var det mange forslag fra mer fokus på kunstig vanning til utvikling av skolene som utstillingsvinduer for miljøvennlig teknologi. De grønne skolene har kompetanse som bør utvikles og utnyttes i forhold til de nye utfordringene og mulighetene verden står overfor. Mer lokalprodusert mat f.eks. eller miljøteknologi på skolene. I Sverige har flere skoler satset mye på fornybarenergi som vannkraft, vindmøller, flisfyring og biogass anlegg. Her har vi mye å hente i Norge. Hvorfor kan ikke grønne skoler vær i front som utviklingsaktører innen miljø? Vi må tenke videre enn tradisjonell landbruksproduksjon og se mulighetene som ligger i klimautfordringene. Vi kan f.eks. tilby opplæringsopplegg for skoler og barnehager knyttet til praktisk miljøvern. Vi har kompetanse og arenaer til dette men må skolere oss videre og utvikle tilbud.

Tirsdag var det nye runde med workshops og arbeidet resulterte i et dokument fra konferansen som summerer opp ideene fra workshopene.

Europea mandag

Mandag var det foredrag og workshop med tema Klima endringer.
Vi fikk tre fordrag.
Stefan Edmann hadde fakta og synspunkt rundt hvordan klimaendringer vil påvirke samfunn og forbrukere. Han var optimistisk fordi vi fortsatt har mulighet til å snu utviklingen. Ved å bruke 1-2% av globalt nasjonal produkt (GDP) kan en redusere utslippene nok. Men en kan ikke bare sette inn ny teknologi, det trengs også en global endring av livsstil. Stefan Edmann brukte robåten som metafor. En åre er teknologi. Vi kan utvikle ny og mer effektiv teknologi der vi bruker fornybare energikilder. Den andre åren er livsstilen vår. Middelklassen (og de rike) må ha en mer forsiktig livsstil der en ser at det ikke er økt forbruk som gir lykke. En kan ha økonomisk vekst men det må skje på andre områder som innen kultur, musikk, kunst m.m. En enklere livsstil vil gi et godt liv og samtidig reduserte utslipp. Båten til Edmann har en styreåre. Det er det politiske system. Edmann mener at det nå er økende politisk vilje til å redusere utslipp av CO2.
Deretter gjorde Edmann rede for tre ulike tema: Klimaendringer i geologisk tid, vår rolle og København møtet (Cop 15)
1. Klimaet har alltid variert når en ser på geologisk tid. Dette hanger sammen med naturlige sykluser som endring av vinkelen på jordaksen og solflekker. I geologisk tidsperspektiv er vi nå mellom to istider. Klima endringer er årsak til det jordbruket vi har i dag. 500 år f.kr. var det et kaldere klima. Jegere og samlere måtte bygge hus til seg selv og dyrene. De endret landskapet ved å hogge trær og drive beite og slått. Dermed endret økonomien seg og pga. klimaendringene. 2. De siste 100 år har menneskenes teknologi og livsstil medført endring av klima. Temperaturen har økt med 0,8 gr C fra 1900 til i dag. 90% av klimaendringene de siste 50år skldes menneskelig aktivitet (IPCC). 80% av dette skyldes utslipp av klimagasser mens 20% skyldes bruken av land (nedbryting av jord/myr og avskoging).
IPCC har sagt at gjennomsnitts temperaturen på jorda ikke må øke med mer enn 2 gr C. Dette er et vippepunkt som en ikke må komme over. Møtet i København handler om hvordan verden skal unngå en temperatur økning på over 2 grC. I 2015 må vi ha nådd taket. Deretter må utslippene reduseres ellers kan det bli veldig vanskelig å snu klimaendringene.
3. Cop15
Edemann fokuserte på tre kurver (tema) som skal drøftes i København.

• Hvordan redusere utslippene? Hvem skal redusere mer enn andre? Innen 2050 må verden redusere utslipp med 50%. Noen land må redusere mer. Hvordan gjøre dette på en rettferdig måte? Land som Kina øker sine utslipp raskt pga. økonomisk utvikling. De som blir hardest rammet av klimaendringene slipper ut minst! EU har signalisert 20-30% reduksjon men er ikke enige, Norge sier 30% reduksjon, Japan 25% men mange venter på utspill fra USA. Det er svært viktig for forhandlingene og resultatet.
• Bruk av land - stoppe avskoging, hvordan drives landbruket?
• Klimaendringer i fattige land. Hvordan skal fattige land få tilgang til den beste teknologien?

Edmann pekte på to viktige områder der grønn sektor har muligheter: øk den lokale produskjonen(kortreist mat) og biodrivstoff (DME og biogass).

Det andre foredraget var ved Gøran Ørlander som jobber i Sødra, en stor skogeier organisasjon i Sverige. Han viste sammenhengene mellom skog og klimagasser. Tidligere ble skogbruk sett på som en del av problemet, nå har dette endret seg ved at skogbruk i større grad er en del av løsningen. Ørlander skisserte to strategier der en enten skal tilpasse seg klimaendringene (adaptation) eller gjøre tiltak for å motvirke klimaendringene (mitigation). Sødra satser på tiltak for å motvirke klimaendringene. De satser på to måter: ved å binde mer CO2 i skogen og erstatte ulike produkter med tre som råvare. Ved å forvalte skogene på denne måten kan en binde like mye CO2 i skog som netto utslipp i dag. Ørlander var inne på at en bærekraftig skogforvaltning også innebar hensyn til artene.
Sødra produserer tømmer, pulp (til papirproduksjon), fjernvarme, strøm og biodrivstoff (DME). Tidligere brukte skogeierforeningen mye energi i sine fabrikker. I dag er de netto leverandør av energi.

Det siste foredraget hadde tema Climate change and agriculture og var ved Elisabeth Gauffin. Hun er vise president i den svenske landbruks organisasjonen. Gauffin startet med å fortelle om arbeidet frem mot COP15. I Kyotoprotokollen var ikke landbruk noe i tema. Det er viktig å få inn en tekst om landbruks rolle.
I Sverige opplever bøndene lengre vekstsesong mens i andre land er det mer tørke og oversvømmelser. I en verden med klimaendringer blir spørsmålet om hvordan en skal fø verdens befolkning vanskeligerer. Ny grønn revolusjon eller omlegging til økologisk landbruk? Deltagerne diskuterte spørsmålet og Gauffin pekte på at begge strategier er nødvendig - avhengig av hvor i verden og hvilke avlinger en vil ha.
Et annet tema er dagens kjøttforbruk - skal en spise kjøtt eller ikke? Hvordan skal en produsere kjøtt?
Et varmere klima vil føre til spredning av sykommer. Dette vil komme og landbruket må forberede seg på det. I andre deler av verden blir mangel på vann et stort problem. Dette fører til teknologi og kunnskap om riktig vanning.
Landbruket bidrar globalt med 14% av drivhusgass utslippene. I Eu bidrar landbrukssektoren med 9%.
Hvordan kan landbruket redusere sine utslipp? Gauffin nevnte effektive motorer, kortere transport, biobrenstoff og bioenergi.
Dette gir muligheter for bonden særlig innen kortreist mat og biobrensel.
Gauffin mente og at en trengte mer forskning for å studere NoX balansen på gården for å redusere utslippene. I Sverige arbeider de med klima merking av melk.

Europea konferanse i Sverige

Fra Søndag til torsdag skal jeg delta på Europea sin konferanse i Strömma, Sverige. Europea er en organisasjon for naturbruksskoler i Europa. Målene er å å arbeide for utvikling av skolene og samarbeid mellom skolene. Vi er tre deltagere fra Norge. Det er Severin Breivik, Harald Øverby og meg. Jeg er markedssekretær i Naturbruksskolenes forening .

Allerede søndag kveld var det stor aktivitet med å knytte nye kontakter. Deltagerne er åpne og veldig interessert i å knytte kontakter med skoler i andre land. Jeg snakket mye med deltagere fra Spania (Catalonia området). De skal ha mange av sine elever utplassert og trenger mange kontakter. Norge er et eksotisk og spennende land som få vet så mye om. Høye priser er en utfordring som skremmer, men dersom elevene bor på skolen/privat og en ordner transport for gjestene trenger det ikke bli så dyrt.

Konferansen er på en landbruksskole like utenfor Gøteborg, Strömma naturbruksgymnasium. Skolen er 90 år og har stort gårdsbruk. Skolen er selvforsynt med energi ved at de har egen vindmølle og kraftverk i elven. Tema for konferansen er klima og hvilke utfordringer og muligheter dett gir for naturbruksskoler (program).

Bøker blir tilgjengelig på nett!

I løpet av noen år vil enorme mengder, bøker, aviser , lydopptak film m.m. være tilgjengelig på nett! Dette åpner nye muligheter. I dag ble en viktig avtale signert som legger grunnlag for en slik satsing.

Dei gode døma

I dag var det første dag av konferansen Dei gode døma.
Du kan se opptak av felles foredrag på denne siden - http://media.hfk.no/
Eirik Newth sitt foredrag anbefales. Elisabeth Engum har skrevet litt om innlegget. Frøydis Hamre har referert mye fra flere økter.


Foruten felles foredrag deltok jeg på et foredrag om vurdering i skolen av Ola Erstad og et om bruk av kjennetegn på måloppnåelse i fagene. Det siste var konkret og nyttig i forhold til min egen praksis.
De viste
hvordan de hadde formulert kjennetegn på måloppnåelse,
hvordan de jobbet med elevene for at elevene skulle bli kjent med kjennetegnene,
hvordan de lagde prøver som var i samsvar med kjennetegnene
vurderingsskjema der en registrerte grad av måloppnåelse på hver oppgave
og tilbakemelding til eleven.

Her har vi mye å hente på å jobbe systematisk med kjennetegn på måloppnåelse. I mange fag er målene konkrete og avgrenset. I slike fag er det greit å jobbe i forhold til målene, mens i andre fag er målene veldig vide og en må jobbe med mange mål på en gang. Da blir det vanskeligere å jobbe systematisk med kjennetegn på måloppnåelse.
En annen utfordring er i hvilken grad en skal dele opp og konkretisere målene slik at de blir målbare og forståelige for elevene.

Blogging i undervisningen på naturbruk, VG1

En flink og kreativ kollega bruker blogg i undervisningen på naturbruk på VG1 i faget Naturbasert produksjon. Læreren gir oppgaver i egen blogg og elevene svarer ved å skrive blogginnlegg i sine blogger.
Bloggen handler om tema dyrevelferd.

Wiki i naturforvaltning

Nå er vi og igang!
Klassen har opprettet en wiki, naturforvaltning0809.wikispaces.com, som skal brukes til å lage en forvaltningsplan i naturforvaltning. Elevene er inne og har begynt å teste litt.
Det første jeg gjorde var å stenge noen sider som jeg ikke ville at elevene skulle endre på. Jeg har laget en innholdsfortegnelse for planen og så er delene fordelt i klassen. Resultater fra feltarbeid skal presenteres i wikien og dette skal forhåpentligvis bli en helhet til slutt.
Det er gode muligheter for å diskuttere og kommentere det som er lagt inn i wikien. Utfordringen er å vurdere elevenes arbeid. Jeg ser hvem som har lagt ut stoffet, men de har jo jobbet sammen om innholdet.
Dette må jeg finne mer ut av men opplegget ser spennende ut.
Til neste år håper vi å få til en klassewiki der flere fag er med.

Viltkamera

Har du sett såkalte viltkamera i bruk? Det ser veldig spennende ut i forhold til bruk i undervisningen på VG3 studieforberedende naturbruk.

Et slikt kamera koster fra 1500 kr. En plasserer det ved en trekkvei, en saltstein, et åte eller en brunstgrop. Kameraet tar bilder av dyr som beveger seg forran kamera. En kan bruke blits og ta filmsnutt.
Dette gir muligheter til å gjøre observasjoner av dyr i felt på en ny måte. Hvilke dyr kommer, når er de aktive , hvor ofte m.m.

Noen som har prøvd?

Tverrfaglige opplegg knyttet til kulturminneåret

2009 er offisielt kulturminne år. Da lages det gode ressurser rundt om i norges land som kan brukes i skolen. Jeg fikk tips om to spennende nettsider av Jan-Ove Øverland.
Askeladden er et nettsted der en kan registrere kulturminner.
Kanskje det mest spennende er et verktøy - digitalt fortalt - der museer, bibliotek og folk flest kan legge ut digitale historier.
Dette gir flotte muligheter til tverrfaglige opplegg på f.eks. VG3 studieforberedende naturbruk. Grupper finner hvert sitt kulturminne som de jobber med.
I historie skal de finne ut: hva har dette vært, hvilken sammenheng stod det, hvilke kilder kan vi bruke for å finne mer om dette m.m.
I norskfaget kan en lage selve den digitale historien der en bruker digitale verktøy for å formidle noe om kulturminnet.
I naturforvaltning er fokus registrering av kulturminnet, hvilken tilstand er det i, hvilke skjøtselstiltak er nødvendige - gjennomføre skjøtselstiltak. En kan og se kulturminnet i en større sammenheng der det inngår i en forvaltningsplan.